Henrik Wergeland Johan Sebastian Welhaven
Henrik og Johan kom begge to fra embetsfamilier, fedrene var prester. De studerte begge to teologi og hadde den samme sosiale omgangskretsen.
Uenigheten mellom de to dreide seg om hvordan den nye nasjonen skulle utvikle identitet, og hvor diktningen skulle være.
Henrik Wergeland mente at Norge måtte skape sin egen litteratur og sitt eget språk. Han var en håpløs romantiker og han mente at dikteren måtte skrive i øyeblikkets inspirasjon, gjerne i frie vers. Litteraturen var samfunnsorientert, og skulle frigjør menneskene. Han ville opplyse bøndene (og arbeiderne) slik at de ble fri. Han hold parti med patriotene. Mens Johan Sebastian Welhaven holdt med intelligenspartiet eller danomanene som de ble kalt. Han mente det var viktig å holde nær kontakt med Danmark og holde på det danske språket. Welhaven mente at inspirasjonen måtte bearbeides og at versene måtte være i bunden form. Han brukte bakoverskuende litteratur som skulle foredle mennesker og han idylliserte bøndene. Welhaven hadde ikke samme forholdet til romantikken som Wergeland hadde, Welhaven var opptatt av vemodet mens Wergeland var opptatt av ekstasen.
Wergeland skrev smaagutternes Nationalsang, Welhaven skrev Digtets Aand.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar