Henrik Wergeland & Johan Sebastian Welhaven.

 Henrik Wergeland                               Johan Sebastian Welhaven

Henrik og Johan kom begge to fra embetsfamilier, fedrene var prester. De studerte begge to teologi og hadde den samme sosiale omgangskretsen.

Uenigheten mellom de to dreide seg om hvordan den nye nasjonen skulle utvikle identitet, og hvor diktningen skulle være.

Henrik Wergeland mente at Norge måtte skape sin egen litteratur og sitt eget språk. Han var en håpløs romantiker og han mente at dikteren måtte skrive i øyeblikkets inspirasjon, gjerne i frie vers. Litteraturen var samfunnsorientert, og skulle frigjør menneskene. Han ville opplyse bøndene (og arbeiderne) slik at de ble fri. Han hold parti med patriotene. Mens Johan Sebastian Welhaven holdt med intelligenspartiet eller danomanene som de ble kalt. Han mente det var viktig å holde nær kontakt med Danmark og holde på det danske språket. Welhaven mente at inspirasjonen måtte bearbeides og at versene måtte være i bunden form. Han brukte bakoverskuende litteratur som skulle foredle mennesker og han idylliserte bøndene. Welhaven hadde ikke samme forholdet til romantikken som Wergeland hadde, Welhaven var opptatt av vemodet mens Wergeland var opptatt av ekstasen.

Wergeland skrev smaagutternes Nationalsang, Welhaven skrev Digtets Aand.

Petter Dass

PETTER DASS
(1647 – 1707)

Petter Dass ble født 1647, på Herøy ved helgelandskysten,  i Nordland. Han var den eldste i søskenflokken på fem. Når han var omkring 6 år, døde hans far, og etter en stund giftet moren på nytt, da måtte Petter vokse opp hos forskjellige slektninger. I en alder av 13 år, startet han på katedralskolen i Bergen.

Fra året 1666 til 1668 studerte Petter ved universitet i København. Undervisningen var i streng luthersk lære som var avgjørende for at han ble både prest og dikter. Etter at Petter var ferdig med utdannelsen, flyttet han tilbake til Helgeland. Hvor han giftet seg med Margrethe Andersdatter fra Vefsn, de fikk to sønner sammen.

Petter jobbet som huslærer i Vefsn og ved kapellan på Nesna, men i 1689 ble han utnevnt til Sogne prest i Alstadhaug. Hvor han var en velstående og myndig sogneprest i et mektig prestegjeld. Petter slet senere med sykdom og søkte om at sønnen hans, Anders, skulle fortsette i hans stillingen.

Petter Dass døde 17.August 1707, det er ikke kjent hvor gravstedet hans er, men det sies at han sannsynlig ble gravlagt i Alstadhaug kirke.

Nordlands Trompet som var et av Petter Dass verk ble forsøkt utgitt første gang i 1691 men uten hell. I 1699 og 1704 forsøkte han på nytt igjen å gi ut Nordlands Trompeten, men lykkes ikke denne gang heller. I 1739 forsøker de på nytt igjen å gi ut Nordlands Trompeten, og da lyktes de.

Petter Dass blir nå betegnet som en av våre frodigste diktere.



Under står noen dikt, Petter Dass har skrevet:
I dig er jeg baaren og svøbet i Klud,
I dig har jeg holdt mange Tørninger ud,
Ja haft baade Velstand og Møye.
___________________________________

Naar jeg henlegge skal min Been
Blant Torf og Steen
Hvo tør min Søfn da bryte.